Når bør du redesigne nettsiden, og når holder det å forbedre den?

En nettside som har vært i bruk noen år, føles ofte utdatert før den faktisk er det. Andre ganger er det motsatt: nettsiden ser grei ut, men teknologien under har blitt en bremsekloss. Det viktigste spørsmålet er sjelden om du trenger noe nytt. Det handler oftere om hva som faktisk ikke fungerer, og hva som er den enkleste måten å løse det på.

Denne artikkelen hjelper deg å skille mellom situasjoner der et redesign er riktig, og situasjoner der målrettede forbedringer gir mer for pengene.

Redesign og videreutvikling er ikke det samme

Et redesign betyr som regel ny struktur, nytt visuelt uttrykk og ofte ny teknisk plattform eller et nytt byggeverktøy. Det er et større prosjekt med en tydelig lansering.

Videreutvikling betyr å forbedre det som finnes, steg for steg: ny seksjon på forsiden, bedre skjema, raskere lasting, ryddigere meny eller nye sider. Det kan gi store forbedringer uten å bytte ut grunnmuren.

Begge deler er legitime valg. Poenget er å velge ut fra problemet, ikke ut fra ønsket om noe nytt.

Tegn på at teknologien er blitt et problem

Noen problemer handler ikke om design, men om hva nettsiden er bygget med:

• temaet eller byggeverktøyet vedlikeholdes ikke lenger
• oppdateringer knekker ting, så ingen tør å kjøre dem
• enkle behov er løst med mange utvidelser som overlapper hverandre
• små endringer tar uforholdsmessig lang tid
• nettsiden er bygget på en måte som gjør det vanskelig å legge til nye sidetyper

Når grunnmuren er problemet, blir hver forbedring dyrere enn den burde være. Da er et redesign ofte den rimeligste veien over tid.

Dårlig mobilopplevelse

De fleste besøkende kommer fra mobil. Hvis nettsiden er bygget for desktop og «tilpasset» mobil i etterkant, merkes det: små knapper, tekst som må zoomes, menyer som ikke fungerer, sidelengs scrolling. Enkelte feil kan rettes direkte, men hvis hele layouten er bygget uten mobil som utgangspunkt, er det sjelden lønnsomt å lappe.

Svak struktur

Nettsider vokser ofte uten plan. Nye tjenester legges til som egne sider, gamle blir liggende, og menyen blir en liste over alt som finnes i stedet for en vei til det besøkende leter etter. Tegn på svak struktur er at viktige tjenester er vanskelige å finne, at flere sider handler om nesten det samme, og at det er uklart hva besøkende skal gjøre videre.

Struktur kan ofte forbedres uten redesign. Må både struktur, innhold og design gjøres om, er det likevel mer effektivt å ta alt samlet.

Treghet

En treg nettside er ikke automatisk et argument for redesign. Mye kan løses i eksisterende løsning: store bilder, manglende caching, unødvendige skript eller for mange eksterne kall. Start derfor med å måle og finne årsaken.

Hvis tregheten derimot skyldes at byggeverktøyet genererer tung kode, eller at tema og utvidelser laster mye på alle sider, er det begrenset hvor langt optimalisering kan ta deg.

Vanskelig redigering

En nettside som er vanskelig å oppdatere, blir fort utdatert. Hvis den som skal skrive nyheter eller endre en tekst må kontakte en utvikler hver gang, eller er redd for å ødelegge layouten, er det et reelt problem. Det kan løses med bedre maler og innholdstyper. Er løsningen bygget helt uten tanke på redaktøren, kan det være nødvendig å bygge den opp på nytt.

Når nettsiden ikke skaper henvendelser

Få henvendelser skyldes sjelden bare design. Oftere handler det om uklart budskap, manglende informasjon, svake handlingsknapper eller skjemaer som er for lange. Det er verdt å teste slike forbedringer før man konkluderer med at alt må gjøres om.

Når et redesign er unødvendig

Et redesign er ofte ikke riktig valg når:

• grunnmuren er god, og bare enkelte deler er utdatert
• problemet egentlig er innholdet, ikke designet
• nettsiden har god synlighet i søk og fungerer, men trenger oppfriskning
• ønsket om «nytt utseende» ikke er knyttet til et konkret problem

I slike tilfeller gir videreutvikling ofte mer, raskere og med lavere risiko.

Synligheten du ikke vil miste

En nettside som har eksistert en stund, har bygget opp signaler i søkemotorene: URL-er som rangerer, lenker fra andre nettsteder, sidetitler og innhold som svarer på konkrete søk. Et redesign som ikke tar hensyn til dette, kan gi et merkbart fall i synlighet. Årsaken er sjelden selve designet. Det er signalene som forsvinner.

De viktigste tingene å håndtere er:

• eksisterende URL-er som har trafikk eller lenker, bør beholdes eller videresendes med 301-redirect
• sidetitler og metabeskrivelser som fungerer, bør flyttes over eller forbedres i stedet for å forsvinne
• innhold som rangerer, bør ikke fjernes eller kuttes kraftig uten vurdering
• sitemap, canonical og noindex må kontrolleres før og etter lansering

Dette er et område jeg har jobbet mye med, og det er ofte her forskjellen mellom et vellykket og et mislykket redesign ligger. En mer detaljert gjennomgang finner du i artikkelen om teknisk SEO ved redesign.

En praktisk måte å bestemme seg på

1. Kartlegg hva som fungerer i dag: hvilke sider får trafikk, hvor kommer henvendelsene fra, og hva rangerer i søk?
2. List opp konkrete problemer. At nettsiden «ser gammel ut», er ikke nok. Skriv ned hva som faktisk hindrer besøkende eller deg som redaktør.
3. Vurder om problemene kan løses i dagens løsning, og hva det vil kreve.
4. Sammenlign innsatsen for forbedringer med innsatsen for et redesign, også over tid.
5. Velg den veien som løser problemene med lavest risiko.

Ofte ender man med en kombinasjon: noen raske forbedringer nå, og et større redesign planlagt når grunnlaget er avklart.

Oppsummering

Et redesign er riktig når teknologien, strukturen eller mobilopplevelsen er et grunnleggende problem. Videreutvikling er riktig når grunnmuren er god og problemene er avgrensede. Uansett hva du velger, må eksisterende synlighet i søk håndteres bevisst.

Lurer du på om nettsiden din trenger redesign eller forbedringer? Les om webdesign og SEO som tillegg, eller ta kontakt for en gjennomgang av dagens nettside. Trenger den bare løpende forbedringer, kan det også løses gjennom en driftsavtale med videreutvikling.