Fra idé til digitalt produkt: hvordan jeg jobber med nye webapper og apper

I tillegg til nettsider og webløsninger for kunder utvikler jeg egne digitale produkter. Noen er apper, andre er webapplikasjoner. Arbeidsprosessen er i stor grad den samme, og det er også slik jeg jobber når en kunde kommer med en idé til en app eller en tjeneste. Her er hvordan jeg jobber, med eksempler fra egne produkter som kan ses offentlig.

Problemet før funksjonene

De fleste ideer starter som en løsning: «En app som gjør X.» Det første jeg gjør, er å gå et steg tilbake og formulere problemet. Hvem har det? Hvor ofte? Hva gjør de i dag i stedet?

Gjengelig er et godt eksempel. Utgangspunktet var ikke «vi skal lage en søkemotor», men et konkret problem: det tar tid å finne klær og sko i riktig størrelse, til riktig pris, når informasjonen er spredt på mange nettbutikker og fysiske butikker. Når problemet er tydelig, blir det lettere å vurdere hvilke funksjoner som faktisk hjelper.

Konseptet: hva er tjenesten, egentlig?

Konseptet beskriver hvordan tjenesten skal løse problemet, på et overordnet nivå. For Soseru er konseptet at familier skal få forslag til aktiviteter som passer situasjonen, ut fra alder, avstand, tid, vær og interesser, i stedet for å bla gjennom lange lister.

Et godt konsept kan forklares i to setninger. Hvis det krever en hel presentasjon, er det ofte for mange ideer blandet sammen.

Scope og første versjon

Den vanligste fellen i produktutvikling er å bygge for mye før noen har brukt noe. Derfor definerer jeg en første versjon: det minste som gir reell verdi for noen.

Det betyr også å være ærlig om hva som ikke er på plass. Gjengelig viser i dag en forhåndsvisning med eksempeldata, og sier tydelig at lagerdata fra fysiske butikker ikke er tilgjengelig ennå. Soseru er tydelig på at ikke alle faktorene vil være med fra start. Det er bedre å si det rett ut enn å love noe produktet ikke leverer.

Informasjonsarkitektur

Før noe tegnes, må strukturen på plass: hvilke deler har tjenesten, hvordan henger de sammen, og hvordan beveger brukeren seg mellom dem? For en søketjeneste handler det om søk, filtre, resultater og detaljer. For en app med aktiviteter handler det om oversikt, valg, progresjon og profil.

God informasjonsarkitektur er usynlig for brukeren. Dårlig informasjonsarkitektur merkes med en gang.

UX og prototyper

Deretter kommer brukerflyten: hva skjer skjerm for skjerm, fra brukeren åpner tjenesten til målet er nådd? Jeg lager skisser og klikkbare prototyper for de viktigste flytene. Det er raskt å endre en skisse, og dyrt å endre ferdig kode.

Konseptskissene på Soseru sin nettside er et eksempel på dette stadiet: de viser hvordan et forslag kan se ut, uten å late som at tjenesten er ferdig.

Datamodellen tidlig

En ting jeg har lært, er at datamodellen bør tenkes gjennom tidlig. Hvilke ting finnes i tjenesten, som brukere, produkter, butikker, aktiviteter og steder, og hvordan henger de sammen? Mange problemer senere i prosjektet skyldes en datamodell som ble laget for fort. Det er også her personvern og tilgangsstyring må være med fra starten.

Teknologi etter behov

Teknologien velges etter hva produktet trenger. For apper på iOS og Android bruker jeg typisk React Native og Expo, slik at én kodebase kan dekke begge plattformene. For webapplikasjoner bruker jeg TypeScript og React. For data, innlogging og backend er Supabase med PostgreSQL et godt utgangspunkt for mange prosjekter.

Implementering i korte runder

Jeg bygger i korte iterasjoner: en avgrenset del utvikles, testes og vurderes før neste del starter. Det gir mulighet til å justere kursen underveis, og det gjør at man alltid har noe som fungerer, i stedet for noe som er «90 prosent ferdig».

Testing

Testing skjer på flere nivåer: at koden gjør det den skal, at flytene fungerer på ekte enheter, og at ekte brukere forstår tjenesten. Det siste er ofte det mest lærerike. Ting som virker opplagt for den som har bygget produktet, er sjelden opplagt for den som bruker det første gang.

Lansering er et startpunkt

For en app betyr lansering bygg, signering og innsending til App Store og Google Play. For en webapplikasjon betyr det produksjonsmiljø, overvåking og rutiner for oppdateringer. Men lanseringen er ikke slutten. Det er først når ekte brukere tar tjenesten i bruk, at man ser hva som faktisk fungerer.

Å være ærlig om status

På prosjektsiden min er egne produkter merket med status. Gjengelig, Soseru, RoarSignal og QuestLoop er under utvikling, mens One More Move er lansert i App Store for iPhone og snart kommer i Google Play. Å vise status på denne måten er et bevisst valg. Produktutvikling tar tid, og det er bedre å vise arbeidet som det er enn å pynte på det.

Oppsummering

En god digital tjeneste starter med et tydelig problem, et enkelt konsept og en avgrenset første versjon. Deretter følger struktur, brukerflyt, datamodell, utvikling i korte runder og testing med ekte brukere. Den samme prosessen fungerer enten det er et eget produkt eller en kundes idé.

Har du en idé til en app eller webapplikasjon? Les mer om apputvikling og webutvikling, se prosjektene, eller start et prosjekt for en uforpliktende prat om hvor du kan begynne.